Krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettighetene er hovedårsakene til at over 70 millioner mennesker tvinges på flukt.

De siste 10 årene har det kommet 82 728 flyktninger til Norge.

For å kunne ivareta flyktninger som kommer til Norge på en god og trygg måte, trenger vi velutviklede IT-løsninger. De bidrar til å gjøre prosessen human og effektiv for den enkelte, samtidig som de ivaretar samfunnets interesser.

Visma har hjulpet til i dette arbeidet gjennom flere år ved utvikle en rekke løsninger som effektiviserer utlendingsforvaltningen.

– Vidar Evensen, Administrerende direktør i Visma Consulting AS

I 2018 kom det 2 655 flyktninger til Norge. Av disse var ca. én av tre barn under 18 år. Mange har en lang og vanskelig reise bak seg og kommer hit i usikkerhet, med nesten ingen personlige eiendeler, og med håp om å slutte å leve i frykt. 

Det er et mål at alle flyktninger som kommer til Norge føler seg godt ivaretatt og at de får god og riktig informasjon om hva som vil skje videre i prosessen, på en måte og et språk som er tilpasset hver enkelt.

I 2015 forlot 18 år gamle Noras livet som palestinsk flyktning i Syria. Den blodige krigen hadde allerede vart i fire år, og en vanskelig fremtid hadde blitt enda dystrere.

Flyktninger som kommer til Norge registrerer seg hos politiet før de blir sendt til et ankomstsenter.

Start er et selvbetjent system hvor flyktningene selv registrerer basisinfo om seg selv (nasjonalitet, språk, navn og alder). Informasjonen danner grunnlaget for reservasjon av samtale og tolk. Personen blir registrert av politiet og får asylsøkerbevis. Systemet reduserer unødig bruk av tolk og effektiviserer ankomstfasen.

Les mer om Start her

Flyktninger som kommer til Norge registrerer seg hos politiet før de blir sendt til et ankomstsenter.

Start er et selvbetjent system hvor flyktningene selv registrerer basisinfo om seg selv (nasjonalitet, språk, navn og alder). Informasjonen danner grunnlaget for reservasjon av samtale og tolk. Personen blir registrert av politiet og får asylsøkerbevis. Systemet reduserer unødig bruk av tolk og effektiviserer ankomstfasen.

Les mer om Start her

Utvikling av Start – Registrering ved ankomst

Under flukten måtte Noras ved flere anledninger flykte fra politiet. Da han ankom Norge var politiet den første instansen han søkte hjelp hos. 

Etter oppholdet på politistasjonen ble Noras overført til sitt neste hjem, Haslemoen transittmottak i Hedmark. Her ble han værende i tre måneder. De mest nødvendige behovene hans ble ivaretatt, men det skulle fortsatt gå lang tid før Noras følte seg integrert i Norge.

Etter oppholdet på politistasjonen ble Noras overført til sitt neste hjem, Haslemoen transittmottak i Hedmark. Her ble han værende i tre måneder. De mest nødvendige behovene hans ble ivaretatt, men det skulle fortsatt gå lang tid før Noras følte seg integrert i Norge.

Logistikk ved ankomst

Etter å ha vært på ankomstsenter blir man sendt til transittmottak. Her gjennomføres det et asylintervju og mer omfattende helseundersøkelser. Vanligvis oppholder man seg på transittmottak i noen få dager før man sendes videre til et asylmottak. 

Flyt
Flyt er et logistikksystem som skal gi en trygg start på oppholdet i Norge. Personlig informasjon blir registrert, og det blir utdelt nasjonal ID. Personlige eiendeler blir gjennomgått og registrert, og personen får utlevert klær, mat, litt penger og en seng å sove i. Videre blir det avdekket hvordan personen på best mulig vis kan integreres i Norge.

Les mer om Flyt her

– Jeg fikk ingen språkopplæring, og måtte lære meg norsk på egenhånd via YouTube. Hjemme i Syria jobbet jeg som kokk, og kunne for eksempel hjulpet til med matlaging på mottaket. I stedet ble jeg sittende i ukesvis og bare vente. Da er det vanskelig å holde motet oppe.

Utvikling av Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR)

NIR er et register over enkeltpersoners deltakelse i norskopplæring og introduksjonsprogram. NIR omfatter også personer som er i målgruppen for norskopplæring for asylsøkere.

Kommunene bruker Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) for å registrere enkeltpersoners deltakelse i introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og norskopplæring for asylsøkere. Kommunene skal også registrere opplæring i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere i NIR.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) benytter dataene registrert i NIR til blant annet å følge deltakelsen og utviklingen i de ulike ordningene. Dette er noe IMDi rapporterer på hvert år og bruker i sin offisielle statistikk.

NIR inneholder også dokumentasjon på gjennomført opplæring som skal ligge til grunn for vurdering av permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap.

Les mer om NIR her

– Jeg fikk ingen språkopplæring, og måtte lære meg norsk på egenhånd via YouTube. Hjemme i Syria jobbet jeg som kokk, og kunne for eksempel hjulpet til med matlaging på mottaket. I stedet ble jeg sittende i ukesvis og bare vente. Da er det vanskelig å holde motet oppe.

Per september 2019 bor det nesten 3 000 mennesker på ulike typer asylmottak i Norge. Asylmottakets hovedoppgave er å være et trygt sted som ivaretar basale behov hos beboerne. Det er derfor veldig viktig at hver enkelt blir forstått, får registrert den riktige og mest relevante informasjonen om seg selv, og at dette blir satt i system og videreformidlet slik at man får en relevant rolle i samfunnet.

– Lars Stokke, konsulent i Visma

Den syriske familien ble først sendt til et mottak i Midt-Norge, og så videre til Trysil. Da de kom dit var det 25 minusgrader og masse snø. Barna i familien bygde snømenn og kastet snøball for første gang i sitt liv.

Den syriske familien ble først sendt til et mottak i Midt-Norge, og så videre til Trysil. Da de kom dit var det 25 minusgrader og masse snø. Barna i familien bygde snømenn og kastet snøball for første gang i sitt liv.

De som bor på asylmottak får dekket mat, helsehjelp, skole og andre nødvendige utgifter etter behov. De får også utbetalt en "basis" pengesum som skal dekke personlige utgifter.

Sesam er en applikasjon, utviklet av Visma, for administrasjon av asylmottak. Her finnes informasjon om hvem som bor på mottakene og oversikt over intervjuer og andre avtaler asylsøkerne skal gjennom. Kostnader til livets opphold og transport håndteres også her.

Administrasjon på asylmottak

– Det vanskeligste med å komme hit var å lære språket, forteller 22 år gamle Amal. – I begynnelsen fikk vi hjelp av tolk til å kommunisere, men det var veldig vanskelig å gjøre seg forstått. Vi visste aldri om vi hadde fått forklart det vi ville, fortsetter hun. 

– Det vanskeligste med å komme hit var å lære språket, forteller 22 år gamle Amal. – I begynnelsen fikk vi hjelp av tolk til å kommunisere, men det var veldig vanskelig å gjøre seg forstått. Vi visste aldri om vi hadde fått forklart det vi ville, fortsetter hun. 

Gjennom LOS Booking bestilles møter for asylsøkere. Her reserveres tolker, møterom, saksbehandlere og andre interessenter i optimalisert rekkefølge. Betaling av tolker håndteres også i LOS Booking.

Tolkesiden er en selvbetjeningsportal for tolkene der de kan vedlikeholde informasjon om seg selv, sine kvalifikasjoner og besvare spørsmål om tolkeoppdrag. Innlogging skjer med MinID.

Tilgjengeliggjøring av tolker for UDI

Etter to måneder ble de bosatt i en kommunal bolig i Oslo. Arbeidet med å bosette familien hadde med andre ord en lykkelig slutt.
– Det desidert beste med å være i Norge, er tryggheten, forteller Amal.  

Etter to måneder ble de bosatt i en kommunal bolig i Oslo. Arbeidet med å bosette familien hadde med andre ord en lykkelig slutt. – Det desidert beste med å være i Norge, er tryggheten, forteller Amal.  

Bosetting

Det er Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI) som skal ivareta arbeidet med bosetting av flyktninger, og legge til rette for at flere deltar i arbeids- og samfunnsliv. 

I den senere tid har det vært en stor økning i andelen barnefamilier som er bosatt innen tre måneder. Dette er en svært positiv utvikling, da det tidligere har tatt lengre tid å bosette barnefamiliene.

Bosetting er en løsning som skal støtte IMDIs arbeid med fordeling av asylsøkere i kommunene, kommunenes arbeid med integrering, samt gjøre beregningen av integreringstilskudd for de som bosettes.

Les mer om bosetting her

Alle som kommer til Norge søker et nytt og bedre liv i trygghet. De aller fleste har et brennende ønske om å gjøre nytte for seg, og kunne gi noe tilbake til fellesskapet. Det er ikke alltid like lett å forstå en ny kultur, arbeidsliv og teknologi på et fremmed språk. For at man skal bli godt integrert er det derfor helt essensielt at man får utnyttet kompetansen sin og at man får et behovstilpasset sted å bo.

– Lars Stokke, konsulent i Visma

Presidentvalget i Etiopia i 2005 førte til stor urolighet, og i et forsøk på å kontrollere befolkningen innførte regjeringen forbud mot å møtes i større grupper enn tre. Abel ble arrestert da han stod sammen med venner og diskuterte jobb.

Da han slapp ut fra fengsel i 2005, bestemte han seg for å flykte fra Etiopia til Canada med sin kone. Det ble starten på årevis med usikkerhet, tårer og venting. Abel er anonymisert i denne fortellingen.

Endelig fikk de beskjed. Både Abel og hans kone fikk arbeidstillatelse. Han ble ansatt som vaktmester i et Oslo-firma og følte endelig at han fikk utnyttet kompetansen sin. En måned senere flyttet kona etter og begynte i noen småjobber. Livet var i gang, og de fikk sitt første barn i 2007.

Etter lang ventetid på ulike mottak i Oslo-området ble det unge paret overført til et asylmottak i Harstad. Vinteren i Nord-Norge var mørk og lang, og de fikk høre at saken deres kunne ta opptil tre år å behandle.

Endelig fikk de beskjed. Både Abel og hans kone fikk arbeidstillatelse. Han ble ansatt som vaktmester i et Oslo-firma og følte endelig at han fikk utnyttet kompetansen sin. En måned senere flyttet kona etter og begynte i noen småjobber. Livet var i gang, og de fikk sitt første barn i 2007.

Registrering av kompetanse

For at man skal bli godt integrert er det helt essensielt at man får gjort nytte for seg, får utnyttet kompetansen sin og får et behovstilpasset sted å bo.

Visma har utviklet tjenesten Kompass, som er tilgjengelig på 14 språk. Her kan asylsøkere registrere informasjon om statsborgerskap, fødeland, språk, familierelasjoner og kompetanse. Informasjonen som registreres her blir brukt i videre arbeid med bosetting.

Etter fem år i arbeid ble livet til Abel snudd på hodet. Som følge av nye regler for arbeidstillatelse mistet han skattekortet sitt, og med leieutgifter på 10.000 kroner i måneden og en høygravid kone, ble det vanskelig å få endene til å møtes. Dette ble starten på en veldig tung periode i Abels liv.

Så ble situasjonen enda vanskeligere. En utleveringsavtale med Etiopia gjorde at familien i flere måneder levde i uvisshet om de kom til å bli tvangssendt til hjemlandet.

Så ble situasjonen enda vanskeligere. En utleveringsavtale med Etiopia gjorde at familien i flere måneder levde i uvisshet om de kom til å bli tvangssendt til hjemlandet.

Assistert retur

Asylsøkere som ikke har krav på beskyttelse, får ikke opphold i Norge og må reise hjem. Gjennom ordningen for assistert retur får migranter hjelp og økonomisk støtte til å reise hjem og etablere seg på nytt i hjemlandet. Assistert retur er et alternativ til å bli værende i Norge uten lovlig opphold med en risiko for å bli tvangsreturnert av politiet og bli utvist fra Schengen-området.

Frapp er et frittstående system som administrerer frivillig retur av asylsøkere som har fått avslag på søknaden sin.

En dag kom endelig nyheten – han hadde fått tilbake skattekortet sitt. Vond gråt ble snudd til gledestårer.

– Jeg fortalte først kona om de fantastiske nyhetene, så informerte jeg mine tidligere kollegaer. Alle gråt av glede sammen med meg. Uten støtten fra dem hadde jeg aldri klart meg gjennom de tunge årene.

Det er ingen motsetning mellom menneskelighet og effektivitet. I Visma dyrker vi profesjonalitet, og jobber hver dag for å løse kompliserte problemer og utvikle IT-løsninger som virkelig betyr noe. I Norge har vi bidratt til en bedre fremtid, ved å utvikle løsninger som effektiviserer mottak og bosetting av flyktninger i Norge.

Dette er vi stolte av, og vi gleder oss hver dag til å fortsette arbeidet.

Visma – IT solutions that matter

Etter tre år i Norge fikk Noras statsborgerskap. Nå fullfører han videregående, i tillegg til å jobbe som kokk. Han drømmer om å kjøpe egen bolig. For Noras har det vært veldig viktig å lære seg det norske systemet både profesjonelt og sosialt.

Etter to norskkurs har Amal nå lært seg norsk og forteller historien sin uten vanskeligheter. Hun har fått seg deltidsjobb og går andre året på videregående. 

– Vi fikk beskjed forrige uke om at vi får lån fra Husbanken. Endelig kan vi få oss vårt eget hus igjen, forteller Amal. 

Abel har jobbet fem år hos sin nåværende arbeidsgiver. Familien på fire har kjøpt leilighet i Oslo, og barna stortrives på skolen. Både han og kona går på voksenopplæring, og Abel skal ta førerkort. Abel er nå norsk statsborger.

ABEL I DAG